Kryss fingrer, tær, ører, øyne og tenner.

Så var den sendt avgårde. Manuskriptet som har ligget på min PC i 2-3 år. Jeg gikk gjennom den for noen uker siden og fjernet ca 4000 komma. Og nå tror jeg den er klar for forlagets skarpe blikk og enda skarpere tunge.

Den fikk lufte seg en gang i en konkurranse, men ble bryskt sendt hjem igjen, uten kommentar. Slik er det med konkurranser. Da er Idol og dets like bedre. Der får du i hvertfall vite hva de mener om talentet ditt.

Jeg er litt ekstra stolt av akkurat denne historien, for jeg skrev den på bare 5 måneder. Og for de som vet hvor sakte jeg skrev tidligere, dette er en stoooooooor forbedring. En enorm forbedring.

Det er også den første historien hvor jeg stort sett visste hvor det ville ende, før jeg hadde skrevet et eneste ord. Jeg var systematisk og effektiv. Og min ene leser, for jeg har fått en leser som helt frivillig ville lese historien, hun likte den. Sa hun. Selv om jeg ikke truet med å strupe potteplantene eller stjele en sokk av alle sokkeparene hennes hver gang hun vasker dem. Paranoid? Jeg? På ingen måte.

Nå er det gjort. Porto er betalt, adresse skrevet på konvolutten og sendt ut i verden helt på egenhånd. Om 4 - 8 uker får jeg dommen.

Jeg liker ventetiden. Den gir meg mulighet til å drømme om utgivelse, om en helt ekte bok med mitt navn på og en historie jeg har diktet inni. Ah. Drømmer. Deilige drømmer.

Men nå er det tilbake til historien om Nelia. Er.... ehem... ikke helt ferdig ennå, selv om det var målet, på en måte.... Er nesten ferdig.... bare noen sider igjen.... ca 50, eller så....

Ps. Jeg tror jeg har klart å åpne opp, slik at det er mulig å kommentere innleggene uten å ha egen blogg først.

Ha en fortreffelig dag, hver eneste dag.

Amber