.JPG)
Jeg har klart å skrive ferdig boken om Nelia. 251 sider, 121 000 ord.
Og siden jeg er tro mot den gode herr Bollow, hvis bok jeg har valgt å følge slavisk under skriveprosessen, så skal jeg nå feire min triumf. Så skal jeg få det hele på avstand, lese det som tross alt bare er et førsteutkast og så lese det igjen for å gjøre justeringer, flytte, slette, endre og være så objektiv jeg bare kan.
Mens jeg venter på å få historien på avstand, skal jeg kaste meg over en historie jeg skrev for lenge siden. Det vil si, jeg begynte på den for veldig lenge siden. Den gang jeg var 18 år, vakker, naiv og uskyldig. Nå er jeg noe eldre, moden og ikke fullt så naiv og uskyldig. Jeg skrev på historien i veldig mange år og det ble veldig mange sider. Så langt 1515 sider, og den er ennå ikke ferdig.
Noen synes kanskje det høres håpløst ut å kaste bort tid på en så lang historie, men det bryr jeg meg ikke om. Ædda bædda.
Jeg har ikke helt kommet igang ennå. Jeg er litt rastløs og klarer ikke å samle tankene. Burde gått meg en lang tur, men været frister ikke direkte til turgåing. Så i stedet har jeg regnet ut hvor mange ord jeg har skrevet de siste 18 årene. Ord som er noenlunde leseverdige og satt inn i en større sammenheng. Det er blitt noen, selv om snittet pr år ikke er så imponerende.
Takk og pris for ordtellingsfunksjonen i Word!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
En gammel leser venter i spenning. Vet at historien er lang, og kjenner jeg deg rett blir den enda lengre..Men håper å få lese den som en helhet en gang.
Men i all verden!? Her har jo Amber utfoldet seg literært på det groveste uten at vi andre wannabees er behørig informert! Da var min kommentar til Nelias Gåter på forumet totalt bortkastet! Må si jeg er spent på dine vegne nå. Men du? Hva er denne giganthistorien du hekler på?
-Dionysus-
Madness is a blessing
Din kommentar er aldri bortkastet, min gale venn. Det er bare førsteutkastet som er klart, nå er morroa over og jeg skal gjøre det viktige arbeidet. Og som Morten var så elskverdig å minne meg om, det er ikke mange dager igjen. Det er nå ord skal bli til gull...
Min giganthistorie er historien jeg aldri klarer å gjøre ferdig, men heller ikke klarer å legge bort. Og hadde jeg forsøkt på det siste, hadde jeg fått stygge trussler og enda styggere blikk fra min ene leser. Stemmer ikke det, Manne?
En dag blir den kanskje ferdig... får vi tro. Enten det, eller den vil bli min bane.
Legg inn en kommentar