søndag 22. mars 2009

Sta eller dum?

I ensomme stunder hender det at jeg lurer på akkurat det. Er jeg sta eller dum? Hvor mange ganger har jeg fått et manuskript i retur før jeg lærer? Hvor mange ganger må jeg få manuskript i retur før jeg tar et hint og gir opp? Vil jeg ta et hint når samtlige forlag i Norge har sagt nei til meg? Vil jeg da ta et hint?

Antakelig ikke.

Ønsker jeg å ta et hint?

Egentlig ikke.

Så jeg fortsetter å sløse bort penger på blekk, papir og porto. Det kunne vært verre ting jeg brukte penger på. Jeg kunne hatt dyrere hobbier. Golf. Seiling. Samle på dyre porselensfigurer.

Tiden jeg bruker er ikke sløsing, for jeg liker å skrive. Nei, jeg elsker å skrive. En fra Damm mente jeg kunne fortelle skrøner. Jeg velger å tolke det som noe positivt. Det er vel kanskje det mest positive jeg har fått fra den kanten.

Og nå forsøker jeg meg igjen. Jeg har jo funnet ut at det ikke nytter å være overtroisk og ikke fortelle til noen hva jeg driver med. Som et ledd i min nyoppdagede viten skal jeg nå fortelle min leser følgende: Jeg har ikke lært av tidligere erfaringer og avslag. Jeg skal sende et manuskript til et nytt forlag. Et som ikke har refusert meg før. Denne gangen er det Juritzen som skal få den glede å ergre seg over alle mine feilplasserte komma. Er de ikke heldige, vel?

Skulle det mangle noen komma her: ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Spre dere!

torsdag 12. mars 2009

Overtro og skrivekurs

Jeg kom ikke med. Søren og.

For en stund siden skrev jeg at jeg er overtroisk. Det viste seg at å ikke fortelle noe, det hjalp ikke, det heller. Jeg forsøkte å komme med på et skrivekurs hos Gyldendal, men de ville ikke ha meg med. Hadde de nå bare kunne fortelle meg om det ikke var nok plasser, om det ikke er håp om forbedring hos meg og de derfor ikke vil kaste bort en plass på meg eller om jeg ikke trenger forbedring.

Akk, ja.

Kanskje jeg forteller det til alle neste gang jeg forsøker meg på et forlag. Slutter å holde noe for meg selv. Så kan jeg kanskje få litt trøst, om jeg skulle bli refusert igjen... og igjen.... og igjen...

Sukk.
Amber