Leseglede

Nå begynner anmeldelsene av Nelias gåte å tikke inn, og det er spennende det. Nå tenker jeg ikke på anmeldelser fra kritikere som har det som jobb eller bigeskjeft å finne alt som er feil i en bok, men anmeldelser fra ekte lesere:

Fra Aleksander på 10, som foreldrene fant i trappen klokken 6 en morgen, med nesen i boken.

Fra Elin på 16, som holdt på å komme for sent til en avtale.

Fra Marianne på 41, som kjeftet på meg fordi det er altfor lenge til neste bok. Flere måneder, faktisk.

Fra Grethe på ... vel, hun er en uforskammet ung bestemor, som holdt på å glemme å gå av bussen da hun leste Nelias gåte.

Dette er de viktigste anmelderne. Det er for disse jeg skriver: For alle som leser for gleden det gir å lese.

Mener de at boken er perfekt? Nei, selvsagt ikke. Det er mye i alle bøker som kan diskuteres, mye som kunne, burde vært annerledes. Alle har en mening om hva som burde vært endret, og jeg kan til og med av og til være enig. Men de fant glede i å lese boken, og det er det viktigste: Leseglede.

Så må vi videre.

Ok, sånn ligger det an:

Målet for første utkast av Nelias natt er 210 sider og ca 100 000 ord. Så langt har jeg 169 sider med noen lunde fornuftige valg av ord, og 23 sider med kaos.

Frist: november.

Hvor kan jeg levere inn søknad om å få innvilget flere timer i døgnet?

Jeg vet at jeg ikke drømmer.
Jeg tror i hvert fall at jeg vet at jeg ikke drømmer.
Jeg har boken min foran meg. Jeg kan se den, ta på den, lukte den.
MIN bok. MIN BOK!

Nelias gåte.

Det er slettes ikke verst, om jeg må si det selv.