Leseglede

Nå begynner anmeldelsene av Nelias gåte å tikke inn, og det er spennende det. Nå tenker jeg ikke på anmeldelser fra kritikere som har det som jobb eller bigeskjeft å finne alt som er feil i en bok, men anmeldelser fra ekte lesere:

Fra Aleksander på 10, som foreldrene fant i trappen klokken 6 en morgen, med nesen i boken.

Fra Elin på 16, som holdt på å komme for sent til en avtale.

Fra Marianne på 41, som kjeftet på meg fordi det er altfor lenge til neste bok. Flere måneder, faktisk.

Fra Grethe på ... vel, hun er en uforskammet ung bestemor, som holdt på å glemme å gå av bussen da hun leste Nelias gåte.

Dette er de viktigste anmelderne. Det er for disse jeg skriver: For alle som leser for gleden det gir å lese.

Mener de at boken er perfekt? Nei, selvsagt ikke. Det er mye i alle bøker som kan diskuteres, mye som kunne, burde vært annerledes. Alle har en mening om hva som burde vært endret, og jeg kan til og med av og til være enig. Men de fant glede i å lese boken, og det er det viktigste: Leseglede.