Sukk hjerte, men brist ikke...

Boken min ble refusert i dag, men det var det peneste avslagsbrevet jeg noen sinne har fått.

Jeg ble oppfordret til ikke å gi opp å få boken utgitt og de vil gjerne vurdere mitt neste bokmanus.

Så i stedet for å synes forferdelig synd på meg selv og gråte meg i søvn i kveld, så synes jeg bare litt synd på meg selv, men har fortsatt håp om å se mine historier publisert.

Jeg skal sende boken til et nytt forlag, men vet ikke helt hvilket ennå. Og så skal jeg angripe boken om Nelia.

TIL ANGREP!!!!

PS. Vil gjerne ha litt trøst, et avslag er tross alt et avslag og jeg synes litt synd på meg selv. Snufs.