Å skrive eller ikke skrive, det er...hva heter det nå?

Jeg har skrivesperre. Ja, jeg vet det. Det virker ikke slik, akkurat.

Det jeg mener, er at jeg har skrivesperre, når det gjelder historien jeg skriver på for tiden. Modige mennesker, som har våget seg inn på en utmerket side som heter Forfatterforum.com, har kunnet lese de to første kapitlene. Jeg har klart å skrive ti kapitler til, og så gikk jeg på en mental murvegg. Fra å skrive ca 1000 ord i dagen, er jeg nå nede i ca 8.

Jeg har laget historier for min egen fornøyelses skyld i så mange år, at jeg vet jeg finner en dør i denne murveggen til slutt. Men det er likevel frustrerende å sitte og stirre på en tekst og merke at ingenting skjer.

Før lyttet jeg mye til musikk, for å bli inspirert. The Alarm, klassisk musikk, U2, for å nevne noen få. (Har ikke engang fantasi til å komme på flere band eller genrer. Dette er verre enn jeg trodde).

For tiden går det mest i Lille Petter Edderkopp, Med krøllet hale og nesevis og lignende sanger. Ikke at jeg hører på slike sanger, når jeg sitter for meg selv og skriver. Det er bare at de surrer inne i hodet mitt. Jeg har til og med tatt meg i å synge barnesanger når jeg er helt alene. Og ikke fullt så helt alene, som i butikker, men uten å ha barnet med som alibi for sangvalget.

Ikke hjelper det med mangel på søvn, heller. Det er ikke den lille sin feil. Hun sover. Det er moren, som ikke klarer å få sove. Det går vel over, det og. Til slutt.

Det ville kanskje hjulpet noe, om jeg ikke virret rundt inne på nettet, men heller stirret litt mer på teksten min. Så det er det jeg skal gjøre nå.

Kapittel 13

Nelia og Linus…