.JPG)
Jeg googlet meg selv forleden dag. Og hva fant jeg? Jo, navnet mitt dukket opp på et heller uventet sted.
Et menneske ute i internettverden har laget en nettside om hvor fælt ”systemet” er, om sosialkontor, barnevern, psykiatriske institusjoner osv. Og der var navnet mitt! Riktignok bare som en del av et notat fra et sosialkontor, der det stod at noen hadde snakket med meg, men likevel.
Det gjorde meg rett og slett sint å finne navnet mitt på et slikt sted. Jeg følte det som et aldri så lite overgrep. Hvilken rett har noen til å legge ut mitt navn på sin side?
Jeg leste det som var å lese på denne siden og sitter igjen med flere tanker. Spesielt med tanke på at det finnes mange slike steder etter hvert. Noen av dem er virkelig ondskapsfulle.
De påstår at de har vært utsatt for overgrep fra forskjellige institusjoner, men hovedfienden er barnevernet. Saksbehandlere blir beskyldt for å stjele barn, og motivet er makt og penger. Så nå misbruker de selv den makten internett har gitt dem, og henger ut navngitte personer. Og jeg tenker ikke da på meg selv.
Det vil alltid være noen råtne epler, uansett hvor man snur seg, men langt fra alle i en og samme etat er korrupte, maktsøkende onde djevler. Hvis de er ute etter penger, vil jeg tro de hadde valgt et annet yrke enn saksbehandler for det offentlige. Og makt? Igjen, noen råtne epler vil misbruke sin makt uansett hvor de befinner seg, men de fleste jobber i barnevernet fordi de ønsker å hjelpe utsatte barn.
Hva oppnår de med disse personangrepene? De er selv anonyme, men ikke alltid anonyme nok. Med litt fantasi vil det være mulig å finne ut hvem de er, om noen skulle være interessert i det. De henger ut seg selv og ikke minst, sine barn. Og for de offentlig ansatte, som de henger ut: Det kan fort bli et mareritt å skulle leve med slike beskyldninger, som de ikke kan beskytte seg mot, for de har taushetsplikt. Og tro det eller ei, men taushetsplikten er der for å beskytte klienten. I noen tilfeller beskytte dem mot seg selv. Den samme klienten, som nå henger dem ut.
Blir det for harde og mange angrep, oppnår de kanskje at saksbehandlerne i fremtiden blir anonyme for klienten. For en offentlig tjenestemann har rett på beskyttelse. Og en saksbehandler er en offentlig tjenestemann.
Men hvorfor vil de henge seg selv ut på dette viset? For de må da se at det er det de gjør? Eller kanskje ikke. Det virker på meg som om dette i all hovedsak er mennesker, som ikke har noen som helst selvinnsikt i egne problemer. Disse sidene gjør det mulig for dem å finne en felles fiende, som de ser på som skyld i alle deres problemer. At det høyst sannsynlig er egne rusproblemer, psykisk sykdom og lignende, som er problemet, det nekter de å innse. Og uten å anerkjenne at en har et problem, er det tvilsomt om de vil klare å ta imot og nyttegjøre seg den hjelpen de sårt trenger. For deres barn er dette et dobbelt tap og et nytt svik.
Et menneske ute i internettverden har laget en nettside om hvor fælt ”systemet” er, om sosialkontor, barnevern, psykiatriske institusjoner osv. Og der var navnet mitt! Riktignok bare som en del av et notat fra et sosialkontor, der det stod at noen hadde snakket med meg, men likevel.
Det gjorde meg rett og slett sint å finne navnet mitt på et slikt sted. Jeg følte det som et aldri så lite overgrep. Hvilken rett har noen til å legge ut mitt navn på sin side?
Jeg leste det som var å lese på denne siden og sitter igjen med flere tanker. Spesielt med tanke på at det finnes mange slike steder etter hvert. Noen av dem er virkelig ondskapsfulle.
De påstår at de har vært utsatt for overgrep fra forskjellige institusjoner, men hovedfienden er barnevernet. Saksbehandlere blir beskyldt for å stjele barn, og motivet er makt og penger. Så nå misbruker de selv den makten internett har gitt dem, og henger ut navngitte personer. Og jeg tenker ikke da på meg selv.
Det vil alltid være noen råtne epler, uansett hvor man snur seg, men langt fra alle i en og samme etat er korrupte, maktsøkende onde djevler. Hvis de er ute etter penger, vil jeg tro de hadde valgt et annet yrke enn saksbehandler for det offentlige. Og makt? Igjen, noen råtne epler vil misbruke sin makt uansett hvor de befinner seg, men de fleste jobber i barnevernet fordi de ønsker å hjelpe utsatte barn.
Hva oppnår de med disse personangrepene? De er selv anonyme, men ikke alltid anonyme nok. Med litt fantasi vil det være mulig å finne ut hvem de er, om noen skulle være interessert i det. De henger ut seg selv og ikke minst, sine barn. Og for de offentlig ansatte, som de henger ut: Det kan fort bli et mareritt å skulle leve med slike beskyldninger, som de ikke kan beskytte seg mot, for de har taushetsplikt. Og tro det eller ei, men taushetsplikten er der for å beskytte klienten. I noen tilfeller beskytte dem mot seg selv. Den samme klienten, som nå henger dem ut.
Blir det for harde og mange angrep, oppnår de kanskje at saksbehandlerne i fremtiden blir anonyme for klienten. For en offentlig tjenestemann har rett på beskyttelse. Og en saksbehandler er en offentlig tjenestemann.
Men hvorfor vil de henge seg selv ut på dette viset? For de må da se at det er det de gjør? Eller kanskje ikke. Det virker på meg som om dette i all hovedsak er mennesker, som ikke har noen som helst selvinnsikt i egne problemer. Disse sidene gjør det mulig for dem å finne en felles fiende, som de ser på som skyld i alle deres problemer. At det høyst sannsynlig er egne rusproblemer, psykisk sykdom og lignende, som er problemet, det nekter de å innse. Og uten å anerkjenne at en har et problem, er det tvilsomt om de vil klare å ta imot og nyttegjøre seg den hjelpen de sårt trenger. For deres barn er dette et dobbelt tap og et nytt svik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar