Hvor er jeg? Og hvordan havnet jeg her?

Som barn var jeg overbevist om at jeg ble forbyttet ved fødselen. Jeg følte meg som en fremmed overalt. Bare i bøkene jeg leste, var jeg hjemme.

Jeg tror ikke lengre at jeg ble forbyttet ved fødselen. Jeg ser for mange familielikheter, når jeg ser meg selv i speilet. Men helt hjemme er jeg fremdeles ikke, selv om det også er blitt bedre. Det hjalp å stifte egen familie.

Hjemme er der hvor hjertet er. Og ofte er hjertet mitt i historiene jeg skriver. Hadde jeg bare hatt mer tid til å oppholde meg der. Men jeg har en arbeidsgiver, som i fullt alvor mener at jeg skal jobbe med jobbrelaterte ting, når jeg er på jobb. Og jeg har en familie, som ønsker å se mer, enn mors nakke bøyd over et tastatur.

Men en dag skal jeg lykkes! En dag skal dagene bli mine til å gjøre med som jeg vil.

Det er mulig det kalles pensjonsalder, men jeg satser på å lykkes før den tid.

Måtte bønner bli hørt og besvart. Måtte drømmer bli virkelighet. Pass bare på hva du drømmer om.

Amber