En liten, hårete venn

26. juli, sånn omtrent, så 9 små kaniner dagens lys og en av dem skal bo hos oss. Vi har besøkt dem, kost med dem og forelsket oss, min lille datter og jeg.

Vel, 3-åringen synes det var mest spennende å få saft av "kaninbestemoren".

Men jeg er har fortapt mitt hjerte i noen små, deilige nøster. Så kommer valgets kvaler. Hvem skal jeg ta med meg hjem om noen uker? Den store, bustete? Den nysgjerrige? Den livlige? Den som graver? Eller den som sovnet i hånden min?

Hvorfor?

Vi har nådd hvorfor-alderen. Den startet i går, den 21. juli. Alle svar eller beskjeder til min lille datter på snart 3 år, besvares med: "Hvorfor?"

Mamma: "Ikke stikk blyanten inn i øret til hunden!"
Datter: "Hvorfor?"

Mamma: "Sitt stille når du tisser på potten."
Datter: "Hvorfor?"

Datter: "Kan jeg få se byggmester Bob-Bob?"
Mamma: "Ja."
Datter: "Hvorfor?"

I Middelhavet

Lyn over Middelhavet er et fantastisk skue.

Unge og talentfulle

Jan-Erik Fjell, en av de unge, talentfulle medlemmene på Forfatterforum har fått utgitt bok!
Den heter Pus- Kåt som faen! og er utgitt på Fritt forlag.

http://www.frittforlag.no/categories/14.html

Må innrømme at jeg er litt stolt av at en av "våre" har klart det. Det gir håp for andre, for han har bevist at det er mulig å oppnå det umulige. Jeg er veldig glad på hans vegne og ønsker ham all mulig suksess.

Har bestilt boken og skal lese den så snart den dumper ned i postkassen min.

En skål for JEHF!

Amber

Frustrert

Jeg er noe frustrert for tiden.

Vi forsøker å adoptere barn nr 2, men det er ikke enkelt. Vi søker fra Filippinene, men der har de stengt for nye søknader. Det er riktignok bare for en periode, men ingen vet hvor lang periode det er snakk om.

Skal vi vente eller gå over til et annet land? Uansett vil det bli laaaaang ventetid.

Hvorfor må det være så himla vanskelig?!?!?!?! Det finnes så altfor mange barn som trenger foreldre der ute i den store verden. Og vi ønsker å være familien til et av disse barna. Det er ikke selvoppofrelse, det er ren egoisme som driver oss. Vi ønsker oss et barn til. Men det er egoisme som kan føre til noe godt for et barn som ikke har noen familie.

Denne ventetiden er frustrerende. Valgene vi tvinges til å ta er frustrerende. Prosessen vi må gjennom er frustrerende. Å måtte blottlegge oss for offentlige ansatte for å finne ut om vi er gode omsorgspersoner, er frustrerende, for det er ikke den ting som ikke skal kartlegges.

Jeg forstår hvorfor vi som adopterer må sjekkes ekstra nøye, men det blir så voldsomt.

Jeg er så frustrert.

Arrrgh!!!!

Forvirret

Er det vår eller høst? Skal jeg tro værmeldingen, så er det høst. Skal jeg tro kalenderen, så er det vår.

Men jeg fortviler ikke. Ikke ennå, i hvert fall. Jeg liker regn og vind. Jeg liker mørke, dramatiske skyer.

Misforstå meg rett. Jeg liker pent vær, også. Elsker å kunne gå ut i T-skjorte og shorts, uten å bekymre meg over om jeg har på nok klær. Men det er noe med en skikkelig regnskur.

Nå nærmer det seg sommer (igjen i følge kalenderen). Og i ferien vil jeg gjerne ha pent og varmt vær, uansett hvor jeg måtte befinne meg.

Men først er det helg. Den virker så lang, på denne siden av helgen. Full av forhåpninger om hvile, kos, lek og lange, langsomme turer. Og vips, så var det mandag.

Refusert igjen

Begynner å bli en vane, dette.

Denne gangen ble det bare et standardavslag. En stakkars konsulent ved Aschehoug har vel lest de 5 første linjene og vendt tommelen ned.

Men om ikke annet, så fikk jeg svar i tide til å forsøke meg på Kolofons konkurranse. Mener å huske at fristen der er 31. mai.

Tror jeg skal få meg ny hobby: Samle på refusjonsbrev fra forlag. Hvor mange må jeg ha for at det kan kalles en samling?

Amber, som er altfor forkjølet til å synes annet enn synd på seg selv. Og da ikke bare på grunn av avslaget fra forlaget.

Ha en deilig 17. mai!