.JPG)
Vi har nådd hvorfor-alderen. Den startet i går, den 21. juli. Alle svar eller beskjeder til min lille datter på snart 3 år, besvares med: "Hvorfor?"
Mamma: "Ikke stikk blyanten inn i øret til hunden!"
Datter: "Hvorfor?"
Mamma: "Sitt stille når du tisser på potten."
Datter: "Hvorfor?"
Datter: "Kan jeg få se byggmester Bob-Bob?"
Mamma: "Ja."
Datter: "Hvorfor?"
onsdag 22. juli 2009
tirsdag 30. juni 2009
lørdag 6. juni 2009
Unge og talentfulle
Jan-Erik Fjell, en av de unge, talentfulle medlemmene på Forfatterforum har fått utgitt bok!
Den heter Pus- Kåt som faen! og er utgitt på Fritt forlag.
http://www.frittforlag.no/categories/14.html
Må innrømme at jeg er litt stolt av at en av "våre" har klart det. Det gir håp for andre, for han har bevist at det er mulig å oppnå det umulige. Jeg er veldig glad på hans vegne og ønsker ham all mulig suksess.
Har bestilt boken og skal lese den så snart den dumper ned i postkassen min.
En skål for JEHF!
Amber
Den heter Pus- Kåt som faen! og er utgitt på Fritt forlag.
http://www.frittforlag.no/categories/14.html
Må innrømme at jeg er litt stolt av at en av "våre" har klart det. Det gir håp for andre, for han har bevist at det er mulig å oppnå det umulige. Jeg er veldig glad på hans vegne og ønsker ham all mulig suksess.
Har bestilt boken og skal lese den så snart den dumper ned i postkassen min.
En skål for JEHF!
Amber
mandag 25. mai 2009
Frustrert
Jeg er noe frustrert for tiden.
Vi forsøker å adoptere barn nr 2, men det er ikke enkelt. Vi søker fra Filippinene, men der har de stengt for nye søknader. Det er riktignok bare for en periode, men ingen vet hvor lang periode det er snakk om.
Skal vi vente eller gå over til et annet land? Uansett vil det bli laaaaang ventetid.
Hvorfor må det være så himla vanskelig?!?!?!?! Det finnes så altfor mange barn som trenger foreldre der ute i den store verden. Og vi ønsker å være familien til et av disse barna. Det er ikke selvoppofrelse, det er ren egoisme som driver oss. Vi ønsker oss et barn til. Men det er egoisme som kan føre til noe godt for et barn som ikke har noen familie.
Denne ventetiden er frustrerende. Valgene vi tvinges til å ta er frustrerende. Prosessen vi må gjennom er frustrerende. Å måtte blottlegge oss for offentlige ansatte for å finne ut om vi er gode omsorgspersoner, er frustrerende, for det er ikke den ting som ikke skal kartlegges.
Jeg forstår hvorfor vi som adopterer må sjekkes ekstra nøye, men det blir så voldsomt.
Jeg er så frustrert.
Arrrgh!!!!
Vi forsøker å adoptere barn nr 2, men det er ikke enkelt. Vi søker fra Filippinene, men der har de stengt for nye søknader. Det er riktignok bare for en periode, men ingen vet hvor lang periode det er snakk om.
Skal vi vente eller gå over til et annet land? Uansett vil det bli laaaaang ventetid.
Hvorfor må det være så himla vanskelig?!?!?!?! Det finnes så altfor mange barn som trenger foreldre der ute i den store verden. Og vi ønsker å være familien til et av disse barna. Det er ikke selvoppofrelse, det er ren egoisme som driver oss. Vi ønsker oss et barn til. Men det er egoisme som kan føre til noe godt for et barn som ikke har noen familie.
Denne ventetiden er frustrerende. Valgene vi tvinges til å ta er frustrerende. Prosessen vi må gjennom er frustrerende. Å måtte blottlegge oss for offentlige ansatte for å finne ut om vi er gode omsorgspersoner, er frustrerende, for det er ikke den ting som ikke skal kartlegges.
Jeg forstår hvorfor vi som adopterer må sjekkes ekstra nøye, men det blir så voldsomt.
Jeg er så frustrert.
Arrrgh!!!!
fredag 22. mai 2009
Forvirret
Er det vår eller høst? Skal jeg tro værmeldingen, så er det høst. Skal jeg tro kalenderen, så er det vår.
Men jeg fortviler ikke. Ikke ennå, i hvert fall. Jeg liker regn og vind. Jeg liker mørke, dramatiske skyer.
Misforstå meg rett. Jeg liker pent vær, også. Elsker å kunne gå ut i T-skjorte og shorts, uten å bekymre meg over om jeg har på nok klær. Men det er noe med en skikkelig regnskur.
Nå nærmer det seg sommer (igjen i følge kalenderen). Og i ferien vil jeg gjerne ha pent og varmt vær, uansett hvor jeg måtte befinne meg.
Men først er det helg. Den virker så lang, på denne siden av helgen. Full av forhåpninger om hvile, kos, lek og lange, langsomme turer. Og vips, så var det mandag.
Men jeg fortviler ikke. Ikke ennå, i hvert fall. Jeg liker regn og vind. Jeg liker mørke, dramatiske skyer.
Misforstå meg rett. Jeg liker pent vær, også. Elsker å kunne gå ut i T-skjorte og shorts, uten å bekymre meg over om jeg har på nok klær. Men det er noe med en skikkelig regnskur.
Nå nærmer det seg sommer (igjen i følge kalenderen). Og i ferien vil jeg gjerne ha pent og varmt vær, uansett hvor jeg måtte befinne meg.
Men først er det helg. Den virker så lang, på denne siden av helgen. Full av forhåpninger om hvile, kos, lek og lange, langsomme turer. Og vips, så var det mandag.
torsdag 14. mai 2009
Refusert igjen
Begynner å bli en vane, dette.
Denne gangen ble det bare et standardavslag. En stakkars konsulent ved Aschehoug har vel lest de 5 første linjene og vendt tommelen ned.
Men om ikke annet, så fikk jeg svar i tide til å forsøke meg på Kolofons konkurranse. Mener å huske at fristen der er 31. mai.
Tror jeg skal få meg ny hobby: Samle på refusjonsbrev fra forlag. Hvor mange må jeg ha for at det kan kalles en samling?
Amber, som er altfor forkjølet til å synes annet enn synd på seg selv. Og da ikke bare på grunn av avslaget fra forlaget.
Ha en deilig 17. mai!
Denne gangen ble det bare et standardavslag. En stakkars konsulent ved Aschehoug har vel lest de 5 første linjene og vendt tommelen ned.
Men om ikke annet, så fikk jeg svar i tide til å forsøke meg på Kolofons konkurranse. Mener å huske at fristen der er 31. mai.
Tror jeg skal få meg ny hobby: Samle på refusjonsbrev fra forlag. Hvor mange må jeg ha for at det kan kalles en samling?
Amber, som er altfor forkjølet til å synes annet enn synd på seg selv. Og da ikke bare på grunn av avslaget fra forlaget.
Ha en deilig 17. mai!
onsdag 22. april 2009
Ny opplevelse
I dag har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før: Jeg har lest mitt eget manuskript.
Det høres kanskje litt rart ut, men det er sant. Selvsagt har jeg lest det jeg har skrevet før, men aldri uten en rød penn i min hånd og med et skrekkelig kritisk blikk.
Aldri før har jeg lest historien, som en historie, uten å notere, rette, stryke, tilføye og alt det andre som må til.
Det var en fornøyelig opplevelse. Ikke alt er like bra, det er tross alt bare et førsteutkast. Men noe er jeg rimelig tilfreds med.
Nå skal alt gjennomgås, styrkes og justeres. Nå skal gråstein bli til gull. Skulle bare ønske jeg kunne sitte og skrive hver dag, hele dagen. Kan noen fortelle sjefen min at jeg ikke har tid til å komme på jobb? Men han må fortsette å sette penger inn på kontoen min. Kan da ikke leve av luft, kjærlighet og bokskriving alene.
Forresten: Noen kan. Noen klarer det. Kanskje jeg kan bli noen.
Det høres kanskje litt rart ut, men det er sant. Selvsagt har jeg lest det jeg har skrevet før, men aldri uten en rød penn i min hånd og med et skrekkelig kritisk blikk.
Aldri før har jeg lest historien, som en historie, uten å notere, rette, stryke, tilføye og alt det andre som må til.
Det var en fornøyelig opplevelse. Ikke alt er like bra, det er tross alt bare et førsteutkast. Men noe er jeg rimelig tilfreds med.
Nå skal alt gjennomgås, styrkes og justeres. Nå skal gråstein bli til gull. Skulle bare ønske jeg kunne sitte og skrive hver dag, hele dagen. Kan noen fortelle sjefen min at jeg ikke har tid til å komme på jobb? Men han må fortsette å sette penger inn på kontoen min. Kan da ikke leve av luft, kjærlighet og bokskriving alene.
Forresten: Noen kan. Noen klarer det. Kanskje jeg kan bli noen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)