Om å sove på hotell og spise jordbær

I natt har jeg sittet på Gardemoen flyplass og skrevet på Nelias natt. Jeg dro ikke helt dit bare for å skrive. Jeg benyttet meg av ventetiden. Har ikke før forstått hvordan enkelte forfattere klarer å sitte og skrive på et offentlig sted med travle mennesker som virrer rundt. Men nå er jeg opplyst. Med et stort glass iskaffe, ved et kafebord, på en stripete sofa forsvant jeg inn i Nelias verden som om ingenting annet skulle eksistere.

To netter har jeg tilbrakt på hotell i Oslo. To vidunderlige netter helt alene. For en småbarnsmor, kone og matmor til to leonbergere som synes det er helt naturlig å sove med flokken, i sjefens seng, så var to netter helt alene himmelsk!

Nå er det ikke ofte jeg finner en unnskyldning til slik nytelse, men anledningen bød seg da jeg fikk invitasjon til Aschehougs store hagefest.

Sammen med 1455 andre virret jeg rundt i den store, vakre hagen. Vi snakket med folk vi kjente (i mitt tilfelle var ikke det så mange), og folk vi ble kjent med. Vi fikk god mat og god drikke. Jordbær og plommer, gulrøtter og epler, kjøttboller og ost og mye annet godt. Vepsen var innpåsliten. Koht var fargerik i orange, andre var fargerik uten skrikende farger og paljetter.
Solen tittet frem til slutt, og Oterholm fikk sin velfortjente pris.

For en som ikke er vant til å se kjendiser andre steder enn på TV og i Se og Hør hos tannlegen, så ble det hele en underlig affære. Å snakke med forfatteren av Svein og Rotta, som om hun skulle være et helt alminnelig menneske var berikende. Å dele taxi med forfatteren av Pittbull Terje var underholdende og lærerikt. Å tilbringe tid sammen med forfatteren av Redd og Timothy mister seg sjølv var utrolig trivelig. Jeg fikk boken til Martin Nygaard, av Martin Nygaard, signert av forfatteren sjøl. Jeg har pratet med flere enn jeg ville klart å telle (unten å ta av meg sko og sokker). Jeg fikk også anledning til å bli bedre kjent med min kjære redaktør, Mari.

Og nesten det beste av alt var han fra forlaget som sa at jeg faktisk hadde klart meg ganske bra på pressekonferansen forrige uke. Han mente det, det var ikke noe han sa bare for å være snill.

Men det aller beste var nyheten om ... vel, det får jeg spare til en annen anledning.