Om å sove på hotell og spise jordbær

I natt har jeg sittet på Gardemoen flyplass og skrevet på Nelias natt. Jeg dro ikke helt dit bare for å skrive. Jeg benyttet meg av ventetiden. Har ikke før forstått hvordan enkelte forfattere klarer å sitte og skrive på et offentlig sted med travle mennesker som virrer rundt. Men nå er jeg opplyst. Med et stort glass iskaffe, ved et kafebord, på en stripete sofa forsvant jeg inn i Nelias verden som om ingenting annet skulle eksistere.

To netter har jeg tilbrakt på hotell i Oslo. To vidunderlige netter helt alene. For en småbarnsmor, kone og matmor til to leonbergere som synes det er helt naturlig å sove med flokken, i sjefens seng, så var to netter helt alene himmelsk!

Nå er det ikke ofte jeg finner en unnskyldning til slik nytelse, men anledningen bød seg da jeg fikk invitasjon til Aschehougs store hagefest.

Sammen med 1455 andre virret jeg rundt i den store, vakre hagen. Vi snakket med folk vi kjente (i mitt tilfelle var ikke det så mange), og folk vi ble kjent med. Vi fikk god mat og god drikke. Jordbær og plommer, gulrøtter og epler, kjøttboller og ost og mye annet godt. Vepsen var innpåsliten. Koht var fargerik i orange, andre var fargerik uten skrikende farger og paljetter.
Solen tittet frem til slutt, og Oterholm fikk sin velfortjente pris.

For en som ikke er vant til å se kjendiser andre steder enn på TV og i Se og Hør hos tannlegen, så ble det hele en underlig affære. Å snakke med forfatteren av Svein og Rotta, som om hun skulle være et helt alminnelig menneske var berikende. Å dele taxi med forfatteren av Pittbull Terje var underholdende og lærerikt. Å tilbringe tid sammen med forfatteren av Redd og Timothy mister seg sjølv var utrolig trivelig. Jeg fikk boken til Martin Nygaard, av Martin Nygaard, signert av forfatteren sjøl. Jeg har pratet med flere enn jeg ville klart å telle (unten å ta av meg sko og sokker). Jeg fikk også anledning til å bli bedre kjent med min kjære redaktør, Mari.

Og nesten det beste av alt var han fra forlaget som sa at jeg faktisk hadde klart meg ganske bra på pressekonferansen forrige uke. Han mente det, det var ikke noe han sa bare for å være snill.

Men det aller beste var nyheten om ... vel, det får jeg spare til en annen anledning.

Nesten der

Det har vært en travel vår og sommer, men nå er jeg nesten i havn. Siste korrekturlesing er unnagjort. Manus skal sendes tilbake til forlaget i morgen. De skal se på rettingene mine, så bærer det av sted til trykkeriet. I september en gang skal boken være å finne i salg: Nelias gåte.

Men før det er det en liten tur til Oslo for å vise meg frem som debutant, så en liten tur til til samme by, for å delta på den store hagefesten.

Jeg både gleder og gruer meg til "barnet" mitt er ferdig. Det er å få oppfylt min store drøm. Det gir meg mulighet til å konsentrere meg om Nelias natt, som er neste bok, og det er ikke mer jeg kan gjøre for å gjøre Nelias gåte bedre.

Det er det positive.

Det negative er at jeg har fått oppfylt min store drøm, og det krever mye av meg å bli i drømmen, der jeg ønsker å være. Jeg må konsentrere meg om Nelias natt, og det er ikke mer jeg kan gjøre for å gjøre Nelias gåte bedre.

Forstår problemet? Skal være den første til å innrømme at jeg kunne hatt det mye verre! Jeg klager ikke. Jeg har ikke lov til å klage.

Denne medvinden når det gjelder å få oppfylt drømmer har gitt bivirkninger: Jeg har kjøpt meg et digitalt piano og forsøker å oppfylle en nesten 30 år gammel drøm om å lære å spille dette vidunderlige instrumentet. Og jeg har kjøpt meg alt sax for å gjenoppta en gammel hobby.

Men en sørgelig ting har hendt. Vi har valgt å avslutte adopsjonsforsøket. Vår vidunderlige Lilly forblir enebarn. Det er tungt å akseptere valget, men det er et riktig valg. Vi har allerede skiftet land en gang, og stod nå foran enda et skifte. Livet blir satt på hold i en adopsjonssak. Og vi har hatt livet på hold i mange år etterhvert. Nå må vi videre i livet. Nå er det oss som er her, vi skal ta hensyn til.

Selv om dette er tungt, er livet godt og mulighetene mange. Nå konsentrerer jeg meg om Nelias gåte og håper den får et godt og langt liv ute hos leserne.

Hoby-ho!