Små og store fugler.

Sitter i min stue og betrakter småfuglene utenfor vinduet. Har hengt opp mat til dem, noe de tydelig setter pris på. En hel liten flokk med spurver, kjøttmeis og blåmeis gumler fuglefrø med stort begjær. En og annen due kommer innom, også. Og skjærer.

Skjærer må være verdens mest irriterende fugler. Bortsett fra måker, muligens. Men de er fascinerende, også.

Av de som hopper rundt utenfor vinduet mitt, er det en som har funnet ut hvordan den skal få tak i mat. Den gjør som småfuglene og klarer nå, etter mye trening, å balansere på den smale kanten på fuglemateren. Men ikke nok med det, den har tydeligvis studert småfuglene, når de gjør andre ting også. Som å sitte på den veldig smale kanten utenfor vinduet. Den forsøker, men får det ikke til. Den er rett og slett for stor. Men jeg må si jeg beundrer pågangsmotet.

Eller kanskje det er en total mangel på selvinnsikt? Vel, vel. Selvinnsikt er nå i grunnen oppskrytt.