FAST

Som jeg skrev sist, så har jeg lest en bok. En bok om å skrive raskt. Writing FAST av Jeff Bollow. Den har gitt meg et utrolig verktøy, så all skrivesperre er borte. Et veikart, om du vil, for historien jeg skriver.

Det er ikke bare det jeg lærer av boken, som imponerer meg. Det er måten boken er skrevet. Jeg gjenkjenner meg selv i det forfatteren skriver. Det er som om herr Bollow kjenner meg. Og han skriver på en måte, som gjør at du husker det som er viktig. Han er engasjert og det synes.

Tenk om alle lærebøker ble skrevet slik. Av egnasjerte forfattere, som forstår hvordan leserens hjerne og hjerte fungerer.

Vel, nå gjenstår det bare å skrive en historie som et eller annet forlag vil gi ut. Ja, og så må jeg få noen til å lese boken. Det er jo det som i bunn og grunn er årsaken til at jeg skrive. Jeg vil bli en publisert forfatter. Jeg ønsker å få mine historier lest.

Det kan kanskje virke som om jeg er full av selvtillitt og overbevist om at jeg har noe å fortelle, noe som rører leseren. Men slik er det ikke. Om jeg klarer å skrive aldri så raskt og effektivt, om det er aldri så fengende og nyskapende, så vil jeg nok alltid være redd for at det ikke er godt nok.

Dessverre. Skulle gjerne hatt den selvtillit, som jeg opplever at mange ungdommer har i dag. Kanskje ikke all den selvtillit endel har, litt selvinnsikt er også bra. Men noe mer av slaget, enn det jeg har.

Det er fremdeles håp om endring. Det er alltid håp om endring. Alltid.